- Hjertet mitt vil alltid ligge i Halden!

- Alle haldensere med respekt for seg selv, har en slik svenskepung i lomma, sier Håkon Ohlgren med et bredt glis. – Og oppi pungen ligger kopi av kula som traff Karl den 12. i hue i november 1718!

Håkon Ohlgren snakker ofte om Halden til folk utenbysfra. Da tar han gjerne fram den vesle skinnpungen fra lomma – slik man gikk med på 1700-tallet. Oppi den har han kopi av kula som tok livet av Karl XII på Fredriksten festning i 1718. – Jeg ber dem kjenne på hvor tung kula er, og da kommer praten fort i gang om Halden, sier han med et glis.

Du vet aldri hva du får servert når du snakker med fyrverkeriet Håkon Ohlgren, Onkel Tukas låtskriver og frontfigur. Men det du kan være sikker på, er at mye av det handler om Halden. Halden i dag, Halden i går og Halden i morgen. For selv om det har gått 22 år siden han flyttet til Oslo, har han i realiteten aldri forlatt hjembyen.

- Nei, jeg er her så ofte jeg har anledning. Ikke bare når vi spiller med bandet, men også for å treffe venner og kjente. Jeg har jo min mor fortsatt boende i Kåre Andersen-bygget rett ved torget, og har enkel tilgang til både vannhullene og kulturlivet – og kunstgress. Jeg har alltid med meg joggeskoene og går opp lia ved festningen og til Risum kunstgressbane, der jeg tar en løpeøkt. Jeg sliter med akillessenene og må ha litt mykt underlag, forteller han da vi møtes over en kaffekopp på Bryggerhuset.

- Hva forteller du om Halden når du er sammen med utenbysfolk?

- Jeg forteller at haldenseren er en sær person som håper at folk som kjører på E6 ikke tar av mot Halden. Haldenseren vil være i fred, fordi her er det trygt å være. Haldenseren klamrer seg til gamle tradisjoner og liker ikke endring. Haldenseren har stil, men er ikke opptatt av mote.

- Det gjør at folk blir nysgjerrige. Dermed kan jeg fortelle om det som er viktig; om alt det flotte vi har i Halden. Om festningen, om historien. Om kulturlivet. Om menneskene. Eller jeg drar opp denne lærpungen og viser fram kopien av kula som tok livet av svenskekongen. Da har jeg dem i min hule hånd!

Fotball for alle pengene

Håkon var 2 år da faren bygde hus i Sponvika, som han ikke nøler med å kalle et paradis på jord. Han minnes en svært trygg og god oppvekst for den nysgjerrige og aktive gutten. 

- Bestefaren min drev bakeri tett ved vannet, så selv om jeg bodde litt «innaskjærs» brukte jeg så my tid jeg kunne på og ved brygga. Kunne ikke hatt det bedre!

- Var det mye musikk i hjemmet?

- Nei, egentlig ikke. Mamma kunne tre grep på gitaren og visste sannheten. For meg var det fotball for alle pengene. Når jeg ikke sparket på ballen, gikk jeg med den under armen. Eller jeg studerte fotballblader og pugget fotballkort. Jeg var lidenskapelig oppslukt av fotball 24-7.

- Når du gir ut to fotballbøker med bakgrunn i fotballkortene og du kan sitte som voksen og drikke øl på en pub og plutselig dra lagoppstillingen til Derby fra 1975, forstår du jo at det har satt sine spor...

En større Halden-ambassadør enn Onkel Tukas frontfigur og tekstskriver Håkon Ohlgren er det vanskelig å finne – til tross for at han flyttet til Oslo for mer enn 20 år siden. – Det er her hjertet og sjela mi ligger, sier han. 

 

- Hva med menighetsliv? Onkel Tuka har jo gitt ut Geriljagospel, og du har ofte med Jesus i sangene. Er det inspirasjon fra egne erfaringer? 

- Jeg gikk på søndagsskole på bedehuset i Sponvika, det var obligatorisk. Og jeg ble tidlig fasinert av alle metaforene om det gode og det onde, om lyset og mørket. Om himmel og helvete. Og det hendte jeg snek meg inn i Salen og håpet at noen skulle tale i tunger. Teltmøter var også spennende.

Men svovelpredikenene kunne også være skummelt, minnes han.

- Da jeg hørte på et møte at Jesus skulle komme tilbake for hente opp sine, ble jeg livredd. Jeg hadde jo så mye ugjort. Det var så mange jeg skulle drible. Og så mange scoringer som ennå ikke var scoret. Jeg tok med meg ballen og krøp inn i et rør under Storveien i håp om at Jesus og Gud ikke skulle finne meg.

- Svaret på spørsmålet ditt, er nok at jeg alltid har vært nysgjerrig på det som er større enn meg selv. Jeg har ikke noen fasit på sannheten, annet enn at jeg har landet på at svarene ligger inni meg selv. At det er min egen sannhet jeg må finne.

Musikken trumfet fotballen

Fotballspillet ble altoppslukende gjennom alle aldersbestemte klasene i henholdsvis Halden FK, Berg IL og Kvik Halden. Håkon skulle drible. Gjerne samme mann flere ganger, slå en tunnel og rope «pølse i brød».

- Når jeg fikk ballen, ropte motspillerne «han dribler». Og det gjorde jeg jo...

Håkon var 18 år da de flyttet til Halden sentrum, og uteliv, jenter og musikk fikk stadig mer plass.

- Musikk og lagidrett har mye til felles; det handler om å finne en god kjemi og skape resultater sammen. Men med litt mindre dribling...

Når det gjaldt utdanning, gjennomført han gymnasium og tok ett år på Bø kulturskole.

Deretter tok han minste motstands vei til jobb.

- Etter at jeg var ferdig med siviltjeneste på Dillingøy, var jeg klar for å tjene penger og banket på døra til Haldens kultursjef Aage Friis. «Få av deg hatten og sett deg ned», sa han.

Etter en times prat, var jobben hans.

- Jeg kunne begynne en uke senere. «Arbeidsdagen starter halv åtte, men du kan komme klokka ni, for da drikker vi kaffe», fikk jeg beskjed om.  

Finner inspirasjon til tekster overalt

Onklene lanserte «Festningsby» på slutten av fjoråret, og har alltid en ny låt og en ny plateutgivelse på gang. Inspirasjonen, henter Håkon gjerne fra Østfold.

- Jeg hører jevnlig at låtskrivere sliter med skrivesperre, men det har jeg en bra medisin mot: Løft blikket, se deg rundt – og les historie.

Håkon røper at han jobber med en låt om Gustav Sten, som var slave på både Fredriksten og Akershus Festning fra ca. 1827 til 1845.

- Han var kompis med Gjest Baardsen og rømte mange ganger- men ble tatt hver gang. I 1845 ble slaveriet avskaffet, og Gustav bosatte seg i Festningsbakken. Der levde han som en fri mann resten av sitt liv.

 - Og nå er vi i gang med å gjøre siste finish på låta «Snekka til Stepper´n» som kommer ut i november, og til jul slipper vi singelen «Julaften i Lille Helvete»!

Bare for ordens skyld: Sistnevnte henspiller på øksemordene i  «Lille helvete» i Fredrikstad julehelgen 1969, der to menn ble drept med øks.

Sannheten om bandnavnet

Det har versert mange historier om hvordan Onkel Tuka fikk nettopp navnet Onkel Tuka. De fleste av dem har de satt ut selv; som denne:

«Det navnet har bandet fått fordi i riktig gamle dager så var det en mann som aldri fikk gjort det han skulle. Alltid sa han at han skulle gjøre det neste uke – eller «te uka» som han sa på «haldensk». Dermed begynte folk å kalle ham «T Uka» som etter hvert ble til Tuka.»

Sannheten er som så, forteller han:

- På 90-tallet skyllet en bølge med såkalt Alternative country over oss. På den tida spilte flere av oss sammen i bandet Rovers, og vi ønsket å gå i en annen retning etter flere år med irsk folkemusikk. En av eksponentene for denne alternative countrymusikken var Uncle Tupelo. De ble et forbilde for oss, og derav hentet vi også navnet. Dessuten var «Onkel Tuca» er et gammelt navn på en bananprodusent som det var lett å uttale. 

- Og sånn ble det!

- Helt sant?

- Helt sant!

Misjonær for Østfold-dialekta

Håkon er ansatt som kreativ prosjektleder i NRK innen marked og kommunikasjon, med koordinasjon og godkjenning av nye programmer som arbeidsfelt. Også på jobb er han haldenser og østfolding, og stadig flere av kollegene hilser med et «hællæ» i gangene.

- Jeg sendte en periode mailer til fungerende språksjef Ingvild Bryn og spurte om når vi fikk en nyhetsoppleser med Østfold-dialekt. Da svarte hun at dersom jeg var så gira på det, så kunne jeg holde et foredrag om fortreffeligheten til dialekta mi for alle språkkontaktene i NRK.

Håkon tok utfordringen, tok med seg Omar Østli fra Onkel Tuka og «prekæ og janglæ» på brei østfoldsk og spilte noen låter fra repertoaret.

- Det ble mye latter og stor begeistring, uten at det endret Ingvild Bryns holdning. Men jeg gir meg ikke..

PS: Du kan se og høre Håkon Ohlgren og Onkel Tuka på kulturhuset i Halden både skjærtorsdag og langfredag!