Lykke til, Jonas!

Landslagssjef Jonas Wille drømmer om å lede Håndballgutta til VM-gull:

- Mye av min lederfilosofi har jeg fra mamma og pappa

Når håndball-VM for herrer blåses i gang i Sverige og Polen på nyåret, får Halden-gutten Jonas Wille sin første eksamen som landslagssjef. Forventningene er store, og som alltid snakkes det om medaljer. – Mitt fokus ligger først og fremst i å få ut maksimalt av potensialet i laget, så får vi se hvor langt det rekker. Men målet på sikt er helt klart at vi skal bli et stabilt semifinalelag i mesterskap og kunne kjempe om gull, sier den sympatiske 46-åringen til HABO-bladet.

Jonas signerte fireårskontrakt som Norges landslagssjef for Håndballgutta i juni, og har ledet laget gjennom to kvalifiseringskamper til EM i 2024. Det endte med komfortable seire mot både Slovakia og Finland. Men det er under VM 11.-29. januar han får sin første, virkelige ilddåp. For det er når det koker som verst at han for alvor testet sine lederegenskaper og taktiske vurderinger.

Og ikke minst evnen til å beholde roen.

- Du vil ikke se meg hoppe opp og ned på sidelinjen og skrike og kjefte på alt og alle. Mitt engasjement er oppgaveorientert, hvor all oppmerksomhet er på arbeidsoppgaver og å kommunisere med spillerne.

Selv om det ligger som et mål å kunne kjempe om medaljer i alle mesterskap, har Jonas og spillerne mest fokus på hvordan de skal utvikle seg for å komme dit, forteller han.

- Det er ikke nødvendig å snakke om at vi skal ta gull, da det ligger i alle spillernes natur at de vil vinne hver eneste kamp. Vi er i stedet opptatt av en verdiprosess som munner ut i hva vi forventer av hverandre, og hvilken rolle og hvilke oppgaver den enkelte har på og utenfor banen. Det vil forhåpentlig gi laget det løftet som skal til for at vi skal nå det oppdraget jeg er satt til.

Når håndball-VM for herrer blåses i gang på nyåret, er det Jonas Wille som har hovedansvaret for å lede laget. – det er klart det er en drøm å ta gull, men det er svært små marginer og mye som skal klaffe gjennom et langt mesterskap. Jeg er mest opptatt av hele tiden å utvikle laget og spillet, for å gjøre det mulig nettopp å hamle opp med de beste nasjonene i verden, sier han. Foto: Svein André Svendsen.

 

Fine rollemodeller

Hans rolig gemytt og behagelige lederstil, ble formet allerede da han bodde på gutterommet hjemme på Båstadlund i Halden. - Jeg ble oppdratt av kloke og fornuftige foreldre, som har gitt meg gode verdier og inspirert meg til å lede grupper med fornuft og empati. Det er jeg veldig takknemlig for.

Jonas trekker også fram nå avdøde Arne-Rolf Hansen og Arvid Naasen som viktige rollemodeller, og som har formet ham både som menneske og leder.

- Arne-Rolf ble fotballtreneren min da jeg var guttunge, og var utrolig god til å definere og bevisstgjøre den enkeltes rolle i et lag. Hans klare styrke var å drille spillerne i de rollene man ble tildelt i det kollektive systemet. Dette skapte skape forutsigbarhet på banen og god utvikling både individuelt og kollektivt. Han var også god til å bygge en velfungerende gruppedynamikk hvor alle respekterte hverandre og var glade i hverandre.

- Arvid Naasen hadde jeg som håndballtrener i flere år, samt på talentsamling. Han ga meg virkelig forståelsen på betydningen av å gi positiv feedback; hvordan det kunne motivere og løfte en person. I tillegg var han bevisst på å skape en felles forståelse om at alle var på samme lag, uansett om de var spillere eller trenere. Han skapte en stor trygghet i gruppa, samtidig som han var tydelig på å kommunisere sin håndballfaglige filosofi.

- Mye av Arne-Rolf og Arvids filosofi og medmenneskelighet har jeg tatt med meg videre.  Jeg tenker på dem begge to ukentlig. Og jeg håper at også jeg kan få det samme ettermælet som dem når jeg en gang pensjonerer meg fra trenergjerningen. Da har jeg oppnådd mye!

20 år som håndballtrener

Jonas var aktiv både innen fotball og håndball under oppveksten, men fant med årene ut at han ville satse på å kaste ballen framfor å sparke den. Han fikk imidlertid en kort og «humpete» karriere som seniorspiller, da han gikk nærmest kontinuerlig skadet i 5-6 sesonger. Som 26-åring la han opp.

Han er imidlertid klar på at han ikke vil bruke skader som en unnskyldning for at han ikke nådde toppen som spiller.

Landslaget har samlinger fire ganger i året, men som landslagssjef er det mye arbeid året rundt med kartlegging og oppfølging av spillere både fysisk, medisinsk og faglig. Nøkkelen er å få en god relasjon til de respektive klubbene. Jonas har også det faglige ansvaret for herrehåndballen på de aldersbestemte landslagene. Det vil si at han har ansvar for å utvikle herrehåndballen i Norge. Foto: Norges Håndballforbund.

Den erfaringen han ikke har som elitespiller, tar han igjen mange ganger med sin trenererfaring. Selv om han «kun» er 46 år gammel, har han allerede tjent til livets opphold som håndballtrener i 20 av dem- og har en CV som kan ta pusten fra de fleste. Han hadde ikke mer enn lagt håndballskoa på hylla før han fikk jobb i Norges Håndballforbund med yngre landslag.

Har i byen er Jonas kjent som arkitekten bak håndballeventyret Halden Topphåndball, og tok selv laget opp til eliteserien som trener. Deretter bar det ut av landet, til trenerjobber for toppserieklubber i Sverige og Danmark. I 2019 ble han kåret til årets trener i Sverige etter å ha ledet Skövde til bronse i serien og semifinale i SM-sluttspillet. Han var også en periode assistent for landslagssjef Christian Berge, og var blant annet med under EM i januar i år.

Nå er det Jonas som spiller hovedrollen.

Ekte Halden-patriot

Jonas er Halden-patriot på sin hals, og nøler ikke med å karakterisere egen oppvekst som «verdens beste». Og selv om han har vært borte fra byen i lange perioder, har Halden alltid vært «hjemme» for ham.

- Ja, det er alltid godt å komme hjem til Halden, som har betydd mye for meg. Her har jeg hatt tilgang til alt jeg har hatt behov for, og jeg har hatt gode venner og trygge voksenpersoner rundt meg. I tillegg til mine foreldre, har jeg vært heldig både med lærere, trenere og idrettsledere, presiserer han.

- Det er også hyggelig når folk jeg ikke kjenner kommer bort til meg på gata og ønsker meg lykke til i jobben.

- Lykke til i VM, kompis!

 

Jonas Wille og HABO-direktør Richard Olsen ble bestevenner da de begynte i samme klasse på Strupe ungdomsskolen. Selv om de senere valgte ulike retninger både innen utdanning og idrett, har de alltid pleiet det gode vennskapet.

De spilte fotball på Strupe og håndball og basketball i Hjortsberghallen, og hang også mye sammen ellers i fritiden.

- Og vi lo mye sammen, forteller Jonas.

Mens Jonas utdannet seg innen coaching og ledelse og satset på håndball, valgte Richard å utdanne seg til siviløkonom - og fikk en god fotballkarriere i Kvik Halden og Sarpsborg 08. 

I dag er de ledere for hvert sitt lag; Jonas for herrelandslaget i håndball. Richard for Halden Boligbyggelag. En som trives i joggebukse og slipperser, den andre ofte å se i skjorte og slips.

De ler fortsatt like godt sammen.

Richard er ikke i tvil om at Jonas er rett mann til å lede Håndballgutta, og skryter av hans evner til å få en gruppe til å prestere.

- Og det han har fått til som klubbtrener, taler jo for seg selv, påpeker han.

Lar seg ikke stresse

Norge møter Argentina, Nord-Makedonia og Nederland i gruppespillet i VM i januar, og hele nasjonen forventer at de norske gutta skal ta seg enkelt videre. Jonas er smertelig klar over at han blir målt på resultater og at media vil være på ham som klegg om han ikke leverer, men hevder han ikke lar seg stresse av den grunn.

Nettopp å være fattet og beslutningsdyktig under press, er en av Jonas sine største styrker. Han lar aldri stress og kritikk påvirke beslutningene, mener Richard.

- Og han bruker aldri noe energi på det han ikke får gjort noe med. Derfor er jeg sikker på at han vil takle både medgang og motgang godt også i rollen som landslagssjef.

- Men jeg kommer nok ikke til å lese kritikkene om vi skulle underprestere i en kamp, kontrer Jonas med sitt karakteristiske, lune smil.

- Jeg har også anbefalt mamma og pappa å holde seg unna aviser og sosiale medier om det går galt, så de slipper å lese om sin udugelige sønn!