40 år som vaktmester for Snippen borettslag

- Jeg jobber nok langt mer enn det stillingsprosenten tilsier. Men vaktmesterjobben gir meg masse energi og glede, og jeg har ikke hjerte til å si nei til de hyggelige gamle damene om jeg kan bistå dem. Dette håper jeg å få fortsette med til de bærer meg ut, sier 69-åringen Tor Arne Andersen.

Da Tor Arne og kona flyttet til Snippen borettslag for mer enn 40 år siden, ble det søkt etter vaktmester i en deltidsstilling. Han søkte jobben, og av åtte søkere ble han innstilt som nummer to.

- Det var en rørlegger som ble tilbudt jobben. Men da han fikk beskjed om at han måtte sørge for å låse dørene klokka 22.00, trakk han seg. Da gikk tilbudet til meg, og jeg var ikke sen om å takke ja.

1. januar 1983 var han i gang i en 29 prosent stilling, som han fortsatt innehar.

I det aller helligste

Tor Arne Andersen inviterer HABO-bladet med inn i «det aller helligste». Det vil si verktøybua han selv har innredet i underetasjen i den ene blokka. Det er som å komme tilbake på sløydsalen for en som har vokst opp et par tiår etter siste verdenskrig. Det gir gode minner.

- Og det beste, er at det bare er kona og jeg som har nøkkel til å komme inn her, sier han med et glis.

I naborommet durer det i en jordvarmepumpe som forsyner leilighetene med varme.

- Tidligere sto det en oljefyr her, som er blitt byttet i en mer klimavennlig energiløsning. Det reduserer også vedlikeholdsbehovet. Nå går det mest på å sjekke at alt fungerer, samt å fylle på med frostvæske ved behov.

I en av garasjene finner vi maskin- og utstyrsparken.

 

Gjør det meste selv

Det mangler likevel ikke på oppgaver. Det skal klippes gress i sommerhalvåret, måkes snø om vinteren, strøing når det er glatt, avfallsrommet må holdes ryddig og rent osv.  – i tillegg til alle andre små og store gjøremål knyttet til driften og bomiljøet.

- Jeg forsøker å gjøre det meste selv, som når en heis stopper eller når det oppstår en liten vannlekkasje. Men blir det for omfattende og komplisert, ringer jeg selvsagt etter fagfolk.

- I tillegg er det stadig noen som ringer for å få en håndstrekning. Det er mange eldre beboere her som synes det er flott å ha en de kan ringe ved behov.

Og de ringer ofte, sier han med et smil.

- Du skulle bare ha visst hvor stor pågang det var da vi byttet dekodere i alle leilighetene. Da var det mye løping!

At beboerne setter pris på hans imøtekommenhet, kommer spesielt til syne til før jul. Da vanker det et utall blomsterhilsener, takkekort og gaver. 

- Vi har bygd opp en veldig spesielt bomiljø og samhold her, og det er svært sjelden at noen flytter herfra frivillig. Som vaktmester kommer jeg tett på beboerne, som gjør at jeg kjenner alle svært godt. Her bryr vi oss om hverandre, og vi er som en stor familie.

 

En energieffektiv jordvarmepumpe sørger for å forsyne leilighetene med varme.

 

Vokste opp i Tistedal

Tor Arne er opprinnelig Tistedal-gutt, og elsket å skru på biler i ungdommen og tidlig i voksenlivet. Det ga grobunn for hans realkompetanse innen praktisk arbeid. Han ble først ansatt i produksjonen til kontormøbelprodusenten Haraldsøn, men det er nok som bussjåfør han er mest kjent i Halden. I 25 år har han kjørt skolebussen fra Rokke til Berg skole, og har et helt unikt forhold til barna. Han kan navnet på alle, prater med dem og sørger alltid for å skape god stemning på bussen.

- Ser du det bildet av den lille jenta der opp, sier han og peker på veggen bak seg. - Hun var en av barna jeg kjørte den første tiden, og jeg fulgte henne alltid over veien der hun bodde. I dag er hun utdannet advokat, og ringer meg jevnlig for å høre hvordan det står til. Det er vel et tegn på at jeg har gitt et godt inntrykk.

Tor pensjonerte seg fra bussjåførjobben som 62-åring, men da det ble behov for sjåfører, startet han opp igjen. Siden har han fortsatt.

- Jeg stortrives både som bussjåfør og vaktmester, som bidrar til å gi hverdagene et godt og meningsfylt innhold. Jeg håper jeg kan fortsette i begge stillingene i mange år til, sier den sympatiske 69-åringen.  

 

Borettslaget har 44 boenheter, og er kjent for sitt gode miljø. Herfra er det ingen som flytter frivillig, blir vi fortalt.