Livet i et borettslag
Ønsker du å bosette deg i borettslag, er du i godt selskap. Totalt er det nemlig mer enn 350.000 borettslagsboliger i Norge, fordelt på blokker, småhus og rekkehus. Men hva er egentlig et borettslag, hvordan styres det og hvilke rettigheter og plikter har du? Her gir vi deg en liten oppsummering:
Når du kjøper en bolig i et borettslag, blir du noe andelseier. Det betyr at du eier en andel av borettslaget som gir deg enerett til din egen bolig, samtidig som du har rett til å bruke fellesarealene sammen med de andre beboerne. Du betaler felleskostnader én gang i måneden. Felleskostnadene går til dekning av renter og avdrag på fellesgjeld, og til øvrige driftskostnader som borettslaget har. Eksempler kan være kommunale avgifter, vaktmestertjenester, trappevask, forsikring av bygningene, felles energibruk og vedlikehold av uteområder, fasader, inngangspartier og tak med mer.
De fleste borettslag er knyttet til et boligbyggelag (eksempelvis Halden Boligbyggelag). Det betyr at beboerne i et borettslag må være medlemmer i boligbyggelaget. HABO har en egen forvaltningskonsulent som støtter og hjelper styret, blant annet med utsendelse av fakturaer for felleskostnader, betaling av regninger og regnskapsførsel. Jevnlig blir det arrangert kurs i styredrift og bruk av styreportalen - et digitalt program som trygger og letter styrearbeidet. Boligbyggelaget kan også påta seg prosjektlederoppgaven ved rehabiliteringer og oppgraderinger og hjelpe styrene å ivareta jevnlig vedlikehold.
Når du eier en bolig i et HABO-borettslag, er du en del av et fellesskap som gir deg en enklere og tryggere hverdag både når det gjelder vedlikehold og økonomi. Borettslag som hører til HABO gir deg gode priser på en rekke produkter og tjenester, som bredbånd, kabel-tv, strøm, forsikring, maling og tapet og mye, mye mer. På hjemmesiden finner du en lang liste over medlemsfordelene.
Styret i borettslag
En gang i året er det generalforsamling, som er den øverste bestemmende myndigheten i borettslaget. Alle eiere har rett til å delta på møtet, til å komme med forslag og til å stemme over saker som gjelder borettslaget. På generalforsamlingen velges et styre som har ansvaret for driften og forvaltningen av eiendommen. Styret tar alle avgjørelser i den daglige driften, men må følge borettslagsloven, vedtektene og andre beslutninger som generalforsamlingen har fattet.
Styret bli valgt for to år om gangen, men det er fornuftig at ikke alle står på valg samtidig for å sikre kontinuerlig i styrets arbeid. Ved å delta i styret lærer du mye om generelt styrearbeid og forvaltning av et selskap.
Vedlikehold
Den enkelte andelseier vedlikeholder sin egen bolig innvendig; det indre vedlikeholdet. Du skal holde boligen i en slik stand at det ikke oppstår skade eller ulempe for andre. Eksempler er skader som følge av vannlekkasjer og feil på det elektriske anlegget. Det ytre vedlikeholdet er det borettslaget som har ansvar for, og har plikt til å holde bygninger og eiendommen i forsvarlig stand.
Dugnad
En dugnad går som regel ut på utføre enkle oppgaver som rydding av fellsområder. Dugnaden samler beboerne til felles innsats, og sparer dermed borettslaget for kostnader. I tillegg til den økonomiske besparelsen, er det hyggelig å møte naboene dine på denne måten. En dugnad avsluttes som regel med sosialt samvær over litt å spise og drikke.
Som andelseier kan du ikke bli pålagt å stille opp, men styret kan belønne de som deltar på dugnaden. Det er også viktig at styret vurdere hvilke oppgaver som er forsvarlig å utføre på dugnad og hvilke som i stedet bør utføres av fagfolk.
Dyr i borettslaget
Er det lov å ha dyr i borettslaget? Her er det forskjellig praksis i borettslagene, og du bør ta kontakt med styret før du anskaffer deg dyr. Selv om borettslaget har forbud mot dyrehold, kan du likevel ha dyr dersom gode grunner taler for det. I slike tilfeller må du søke styret om tillatelse. Dyreholdet må imidlertid ikke være til ulempe for borettslaget eller de andre beboerne.
Brannsikring og forsikring
Alle boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler og manuelt slokkeutstyr som kan bruke si alle rom. Borettslaget har ansvar for at utstyret finnes, samt at fellesarealer er forsvarligbrannsikret. Det er beboeren som har ansvar for at røykvarsleren og slukkeutstyret i boligen virker.
Forsikringen for borettslaget gjelder ikke for det som er inne i din bolig. Derfor må du tegne egen innbo forsikring som dekker tap ved innbrudd, brann og annen skade.
Borettslaget har forsikringer som dekker brannskader, vnnskader og skader ved innbrud og hærverk på boligmassen. I tillegg er det vanlig at borettslaget har sikringsordninger som gjør at andelseierne ikke blir ansvarlig for naboens felleskostnader.
HMS
Borettslaget plikter å kartlegge hvilke ulykker og uønskede hendelser som kan inntreffe, for å forebygge at det skjer. Sentrale HMS-handlinger innebærer i tillegg til kartleggingen også befaringer, vernerunder og kontroller. Styret er også ansvarlig for at det finnes et HMS-system , og arbeidet med HMS skal dokumenteres skriftlig. HABO har systemer for dette arbeidet og kan bistå lagene.
Borettslag og sameie – hva er forskjellen?
Borettslag og sameier har mange likheter, og begge er trygge valg for deg som skal kjøpe bolig. Likevel kan det være lurt å kjenne til de viktigste forskjellene mellom det å eie i borettslag og i sameie.
Et sameie er ikke et selskap, men en sammenslutning av eiere. I et sameie kjøper du en selveierbolig, ofte kalt eierseksjon. Da eier du din seksjon og en tenkt del av eiendommen til sameiet. I motsetning til borettslag kan ikke sameier ta opp felleslån med sikkerhet i eiendommen, noe som kan gjøre det litt vanskeligere for et sameie å få finansiering til fellesarbeid.
Selv om sameiet ikke nødvendigvis har fellesgjeld, må du som beboer likevel betale månedlige felleskostnader som skal dekke sameiets felles utgifter til strøm, offentlige avgifter og annet som beboerne deler på.
Mulighetene for utleie i et borettslag er mer begrenset enn i et sameie. I borettslag er det i prinsippet eieren som skal bo i boligen. Som eier i et sameie kan du som regel leie ut boligen din når du selv ønsker. I noen tilfeller kreves det godkjennelse fra styret, så du bør sjekke sameiets vedtekter før du leier ut boligen din.
------------------
Borettslagsbegreper fra A til Å
Andel
Når du kjøper en borettslagsbolig/leilighet kjøper du formelt sett en andel i borettslaget. Til andelen er det knyttet en enerett til bruk av en bestemt bolig i borettslaget, samt rett til å benytte fellesarealer.
Ansiennitet
Med ansiennitet i borettslaget, menes den tiden du har vært eier av boligen. Ansiennitet i boligbyggelaget er det samme som tiden du har vært medlem.
Boligbyggelag
Et boligbyggelag bygger og forvalter boliger, og tilbyr medlemsfordeler. Boligbyggelaget eies av medlemmene.
Borett
Boretten (kan også omtales som bruksrett) er en enerett til å bruke en bestemt bolig i et borettslag og rett I tillegg til å bruke både de innvendige og utvendige fellesarealene til naturlig og vanlig bruk.
Boligsameie
Et boligsameie er en sammenslutning av eiere. Eiendommen deles i ideelle eierandeler som eies av hver seksjonseier.
Brukereierprinsippet
Dette innebærer at den som er andelseier i borettslaget er den som skal bo i boligen. Brukereierprinsippet henger sammen med borettslagets formål som er å skaffe medlemmene borett til egen bolig og ikke utleieobjekter.
Bruksoverlating (utleie og utlån)
Når eieren ikke ønsker eller ikke kan bo i boligen, kan han normalt overlate bruken av boligen til andre. Ta kontakt med styret
Fellesgjeld
Dette er enten gjeld som er tatt opp da borettslaget ble byget, eller ved lånefinansiert vedlikehold eller rehabilitering. Du er ikke personlig ansvarlig for gjelden, men bidrar med renter og avdrag.
Felleskostnader
Felleskostnader er det månedlige beløpet du betaler til borettslaget. Det skal dekke borettslagets driftskostnader og renter og avdrag på fellesgjelden.
Forkjøpsrett
Med forkjøpsrett menes en rett til å tre inn i kjøperens sted når en bolig blir solgt. Det vil si at du har rett til å tre inn i høyeste bud. Når nye boliger skal selges får den med lengst ansiennitet velge først.
Forvaltning
Forvaltning er praktiske, økonomiske og tekniske tjenester som utføres av boligbyggelaget og hjelper borettslaget med driften av selskapet. Slik ivaretas borettslagets verdier.
Generalforsamling
Generalforsamlingen er borettslagets øverste myndighet. Her kan du utøve din eierinteresse i borettslaget. Alle andelseierne har møte- og stemmerett. Du kan også legge fram saker og uttale deg.
Lov om boligbyggelag og lov om borettslag
Lovene inneholder en rekke bestemmelser om hvordan borettslag og boligbyggelag skal drives og om hvilke rettigheter andelseierne skal ha.
Medlemsfordeler
Den viktigste medlemsfordelen er forkjøpsretten. Ved å være medlem i et borettslag får du en rekke fordeler som rabatter på forbruksvarer og tjenester. Sjekk nettsiden til ditt boligbyggelag for hvilke medlemsfordeler du har.
Ordensregler
Regler som går på bruken av boligen og fellesarealene og er av mer praktisk art enn vedtektene. Reglene skal sikre at naboer tar tilstrekkelig hensyn til hverandre for å sikre et godt bomiljø der alle trives.
Tilknyttede og frittstående borettslag
I et tilknyttet borettslag må andelseierne være medlem i boligbyggelaget. I frittstående borettslag foreligger det ikke krav om at andelseierne skal være medlem av boligbyggelaget. Borettslagene benytter ofte boligbyggelaget som forretningsfører.
Vedtekter
Borettslaget er lovpålagt å ha vedtekter. Det er vanlig at vedtektene inneholder bestemmelser som godkjenning av andelseier, om forkjøpsret, bruksoverlating og fordeling av vedlikeholdsansvar. NBBL har utarbeidet standardvedtekter for borettslag.
Årsberetning
Årsberetningen er en skriftlig redegjørelse fra styret om aktiviteten i året som gikk og forhold som er viktig for å kunne bedømme borettslagets stilling og resultat av den virksomheten som ikke fremgår av årsregnskapet.
Årsregnskap
Årsregnskapet skal gi informasjon til andelseierne om hva felleskostnadene er brukt til og om borettslagets økonomiske stilling ved årsskiftet.
BIlde:
Øverst: fra Yventunet i Sarpsborg.